søndag 17. mars 2013

Tilgivelse

 
Satan har makt over dem som ikke tilgir andre.
 
Det er tidleg søndags morgon og eg er på veg for å gjere meg klar til å gå. Eg skal ha ansvar for søndagsskulen i menigheten vår og har ikkje brukt nok tid på å forberede meg. Er vel eigentleg litt stressa. Trøtt er eg også, etter ei natt med dårleg søvn. Søndagsfrukosten er overstått og eg rotar fram tinga eg treng til dagens samling for barna. Rundt meg spring mine eigne barn, og jenta mi på snart 8 spør meg om forskjellig. Eg blir enda meir stressa. Klokka er over halv ti og eg må gå no for å få nok tid. Ho spør meir, og eg blir irritert. Eg blir sint og svarer på heilt feil måte. Jenta mi blir såra og det ender det med at ho forlet meg grinande. Skuffa over meg sjølv tenkjer eg: "Og du skal lede søndagsskulen i dag". Fordømmelsen er der med ein gong. "Du klarer jo ikkje å vere ei god mamma ein gong".
 
Ein liten gåtur er over. Frisk og kald marsmorgon. Eg takkar Gud for dagen og for det som ligg føre . Godt å ha ein som er med meg. Ein hjelpar, trøstar og venn. Eg nynnar på lovsongar og kjenner at det som skjedde før eg drog bleiknar. Likevel ligg det der som ein dempar på ein ellers fin dag.
 
Eg set meg ned i rommet me har søndagsskulen i og slår opp i søndagsskuleboka. Dårleg strukturert som eg er så har eg ikkje lest igjennom teksten før no. Helsigvis har eg ein time for meg sjølv no, aleine med Gud i eit rom som snart blir fullt av born. Teksten for i dag handler om Peter. Det er snart påske så barna skal få høyre litt om påskeevangeliet, med hovedvekt på Peter som svikta Jesus. Tittelen og minneversen for andakta treff meg med ein gong : "Er vi troløse, så er Han trofast".  Peter ville vere Jesus sin bestevenn. Han lova at han aldri skulle svikte Jesus, han kunne tilogmed gå i døden for Mesteren om han måtte. Likevel svikta han. Han nekta på at han  kjente Jesus 3 gonger. Hanen gol og Peter skjøna med eitt kva han hadde gjort.
 
I dag svikta eg, men heldigvis har eg ein god Gud som er rik på miskunn. Jesus tilgir alltid når me ber Han om det. Det er Hans sinnelag. Ingenting me gjer av feil og mistagelser kan endre på Guds kjæleik til oss! Når Jesus tilgir så gjer Han det av eit heilt hjarte, Han tilregner oss det aldri meir, det er utsletta for Han. Peter fekk også møte Jesus sin store tilgivelse og vart ein av dei mest sentrale apostlane som levde etter at Jesus drog opp til Himmelen igjen. Jesus veit om at me berre er mennesker, men Han ser likevel potensiale i oss. Han løfter oss opp igjen om me faller og vil alltid lede oss vidare på vegen.
 
"Jeg vil leve i lyset", var ein av songane me song på søndagsskulen i dag. Å leve i lyset med livet sitt kan avogtil koste litt, men det er utruleg befriande. I dag, som så mange andre gonger, måtte eg be om tilgivelse, først til Gud og så til jenta mi. Det er ikkje slik at eg går og leitar og gransker etter mulige feiltrinn, men eg kjenner det inni meg når eg har såra nokon og treng å spør om tilgivelse. 
 
Tilgivelse er fantastisk. Det gir mulighet til ein restart. Eit ark som er tilsmussa og skittent blir kvitt igjen. Det kan koste flesket i oss, knekke stoltheten, og nettopp derfor vere så vanskeleg. Likevel er det ein fantastsik nøkkel til frihet og forsoning.
 
 
 
Gud, hjelp meg til å ha ein attitude av tilgivelse i livet mitt. La meg både søke å be om tilgivelse og vere snar med å tilgi andre. Takk for at du har tilgitt meg alt eg har gjort feil. Du har gitt meg blanke ark med fargestifter til. Eg er deg evig takknemleg.
-Kristina


Bilder lånt fra google

4 kommentarer:

  1. Dette grep meg - og rørte noe i meg så jeg måtte tørke en tåre. Nydelig Kristina. Takk for at du våger være så ærlig og personlig. Gud velsigne deg. mange klemmer

    SvarSlett
  2. Godt at vi har den muligheten.
    Vet at det ofte var slik her i huset også når vi skulle
    på møter når ungene var små. Det var ofte en kamp å komme
    seg ut av døra uten å bli stressa og irritert
    Tror det er en av prøvelsene vi må igjennom for å
    komme oss avgårde. Det er jo viktig å kunne møtes
    i menigheten og det er vel en som gjerne vil prøve
    å hindre oss i det.
    Ønsker deg ei velsignet god uke kjære deg :)

    SvarSlett
  3. Må si at jeg kjenner meg igjen i denne settingen her ja. Minuttene har en tendens til å gå fryktelig fort på slutten og alle ting som skal huskes bare står i kø, og da er det fort gjordt å blir stresset og si noen dumme ord. Men at en mamma da kan si tilgi meg til sin lille jente, det er en vakker ting. Det er noe barna legger merke til, og tar med seg i sitt hjerte. Og som gjør at når budskapet om tilgivelse blir forkynt så vet den lille hva det vil si i praksis. Det er godt å vite at det er frihet i tilgivelsen, at vi ikke trenger å bære med oss alt det gale vi har gjordt. Viktige ord du deler, det står respekt av å dele så åpent og ærlig.
    Ønsker deg en fin dag. klem Mia

    SvarSlett
  4. Takk for det du deler, fint innlegg. Kjenner meg igjen..Men er sikker på du er ei kjempegod mor sjølv om du av og til kan bli irritert. Så lenge vi innser det i etterkant og ønsker å skjerpe oss er det greit å av og til miste litt av tålmodigheita. God påske! :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen ein kommentar hos meg! Det blir eg veldig glad for. Du kan kommentere sjølv om du ikkje har ein google-konto ved å hake av på "anonym" under.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...