fredag 10. februar 2012

Valgets kvaler

Spørsmålet kjem igjen og igjen. Skal eg fortsetje å vere heime med barna på fulltid, eller skal eg begynne å jobbe? Eg spør meg sjølv om det, men eg får også stadig spørmål om det frå andre. "Jobbar du no eller?" "Er du fortsatt berre heime?" "Har du fått barnehageplass til minsteguten?" Ein kan lett kjenne eit press på kva som er "korrekt" i denne saka. "I barnehagen får barna den beste stimuli". "Ved at du jobbar er du ein samfunnsnyttig borgar". Eg er av den oppfatning at ei mamma som prioriterer barna sine, i høgaste grad gjer samfunnet ei stor teneste. Ei teneste som blir alt for lite verdsatt. 





Allereie på 6 mnd kontroll på helsestasjonen spurte helsesøstera om me hadde søkt barnehageplass til borna våre. Me var der heile barselgruppa. Eg kjente at no ville eg gjerne få sei kva eg eigentleg meiner om denne saka, og ikkje berre jatte med som eg så ofte gjer. "Nei, eg har ikkje søkt om barnehageplass og kjem ikkje til å gjere det heller (på ei stund). Eg meiner barnet mitt har det aller best heime med meg fram til det er iallefall 2 år!". Helsesøstera nikka og smilte og sa noko som at "ja viss ein har mulighet til det, så er jo det flott...."




Benjamin (1)




Det er ikkje alltid så enkelt å velge rett. Det er mange forhold å ta hensyn til og det som er rett for ein familie er det kanskje ikkje for ein annan. Du trur kanskje no at eg har tatt eit valg om å fortsette å vere heime på full tid? Det har eg ikkje. Eg har sagt ja til ein 50 % stilling på natt og byrjar å jobbe frå august. Då nærmar minsteguten seg 2 år. Frå no av og fram til dess skal eg arbeide ei helg i månaden. Å arbeide natt gir mykje fritid, men det krever også sitt. For oss blir dette ei mellomløysing der eg får jobbe og halde ved like faget mitt, samtidig som eg får mykje tid heime med ungane. Sånn sett er det flott å vere sjukepleiar :) Det er selfølgeleg ei økonomsik side ved det heile også. Det er ikkje til å kome bort i frå. 


Så då må eg vel til å søkje barnehageplass til minsteguten. Det er ikkje med heilt lett hjarta eg gjer det.(Ikkje misforstå, eg trur ikkje barn har vondt av å vere litt i barnehage. Det er berre det at eg veit at ingen andre er så glad i guten min som eg er. (Bortsett frå pappaen då).Ingen andre berre nusse på fotane hans medan dei byter bleie på han. Eller ingen andre berre klemme og kose dei gode kinna hans dagen lang...)


Sara (6) og Jonas (3)
Det som går meir og meir opp for meg er kor viktig det er å sette pris på dagane og dei stundene ein får ilag. Prioritere tid med kvarande. Kvalitetstid der felleskapet står i sentrum. Ikkje spele vekk tida. unngå å tenke at alt skal bli betre når ein slepp nattevåk, bleieskift, treårstrass og velta melkeglas. Denne dagen er ei gåve. Denne tida må nytast. Eg øver meg på dette.


Til slutt må eg sei at eg beundrar dei som vel å vere 100 % heime med barna når dei er små. Det trur eg aldri dei vil angre på. 


Kristina


Her blir det ein liten bloggepause til over helga.
Ha det fint så lenge :) 



18 kommentarer:

  1. Er så enig!! Nydelige bilder av skjønningene:) Magnus ser bildene og sier Jonas! Og Beinamin! Og Sara! Kos dere i helga! Klem K

    SvarSlett
  2. det er nok en stund siden jeg var i den situasjonen. Da mitt barn er godt voksen nå Men...

    Jeg er av den oppfatning at FLERE mødre burde gis mulighet til å være hjemme med barna sine, så lenge som mulig. Jeg skal fortelle noe som i allfall gav meg frysninger den gangen.

    Jeg bodde i sokkelen til en familie som fikk sitt første barn. Etter et år gikk mor ut i full jobb igjen etter å ha hatt perm. Familien hadde en bil, og vi bodde rett utenfor Oslo den gang.

    Familien måtte stå opp kl. 0500 om mårran for å stelle den lille og seg selv og rekke alt som skulle rekkes før jobb. Barnet skrek bestandig.... Hver eneste morgen.

    De dro av gårde. Den som kjørte ungen i barnehage, tok bilen til jobb, den andre tok toget.
    Ca klokken 1700 kom de hjem. Da hadde den som hentet barnet også vært å handlet. Etter middag var det så sent at barnet skulle legges igjen.

    Hva får en sånn familie ut av det å ha barn. All den tid de er sammen med barnet er fylt med stress og utilfredshet.

    Jeg ser heller ikke bort fra at dette får konsekvenser for barnets utvikling. Hadde det vært en gang i blant, ville jeg neppe reagert på det. Men sånn var det HVER DAG, så lenge jeg bodde under dem. Jeg syntes synd på både barnet som skrek seg våken og skrek seg i søvn, og foreldrene som satt fullstendig i tidsklemma.

    Nei vær hjemme med barna dine med GOD SAMVITTIGHET. Med det gjør du samfunnet en mye større tjeneste. Du får trygge tilfredse barn som verdsetter familiens lune atmosfære. Alt for mange barn vet ikke hva det er....

    Åysann. Ble et langt innlegg dette.. Ha en fin helg. Kos deg masse med de flotte barna dine og nyt det.

    SvarSlett
  3. Støtter deg i å følge hjertet ditt, uansett hva andre måtte mene om deg og de valg du tar!
    Har sendt deg en mail!
    God klem fra meg

    SvarSlett
  4. Jeg syns du skal velge det som er best for deg og din familie. Selv hadde jeg ikke orket nattevakter og barna på dagtid. Men det er kanskje da du skal ha de litt i barnehage. Har selv jobbet mange år i barnehage. Og jo, noen ganger bare må en kose og klemme de små i barnehagen, visst de vil. Men selvsagt er det foreldrene som skal gjøre det mest.
    Jeg jobbet aldri fullt når ungene var små. Hadde ikke orket det stresset hver dag. Veldig godt å kunne ta det med ro noen dager.
    Ønsker dere ei god helg :)

    SvarSlett
  5. Skjønner deg veldig godt. Her i Norge er vi vanvittig opptatte av hva vi jobber med, og det er som regel spørsmål nr en når man treffer nye mennesker...

    Jeg tenker at det må være opp til hver enkelt familie og avgjøre hva som er best for de. Og så tror jeg at flere nok kunne hatt råd til å være lenger hjemme, dersom man bare prioriterte på en annen måte. :-)

    SvarSlett
  6. Kommentar til Heidi over her: det er nok utrolig mange som har det på akkurat den måten som du beskriver! Har vært der selv og resultatet ble at både jeg og mannen min "møtte veggen". Etter en del omprioriteringer har vi heldigvis klart å løse hverdagen på en måte som fungerer for oss. :-)

    SvarSlett
  7. Da e et evig dilemma og vite ka som er best å gjera,ein vil jo helst vera masse sammen med dei mens de er små samtidig som det kan vera godt å komma seg ut litt,ha ei kjempefin helg:))

    SvarSlett
  8. Gjør det som er riktig for deg :) Jeg var hjemme med min til hun var tre år, da startet hun i barnehage :)

    Ønsker deg og dine en god helg
    klem klem

    SvarSlett
  9. Jeg heier på foreldre som velger å være hjemme med barna sine. De gjør en kjempeviktig jobb. Alt for å unngå det stresset som så levende ble beskrevet av Heidi her.

    SvarSlett
  10. *liker!*
    Eg trur det er veldig godt for dei små å ha ein rolig og avslappande start på livet. når eg tenker meg om er dei rolige morgonane rett og slett eit godt barndomsminne fra eg var liten!
    og syns det var så bra skrive det om at ingen andre enn du berre MÅ susse fotane hans osv! :)
    kjenner at å sende mini-snuppa vår i bhg når ho er 1år og 2 mnd og fars-permisjonen er over,gir meg ein dårlig følelse allerede, så må nok finne på noko lurt:)
    god helg! klem

    SvarSlett
  11. Hei alle saman! Takk for all respons paa innlegget. Dette er nok eit tema som engasjerer mange. Kjekt at de tar dykk tid til aa skrive litt om kva de tenker her. Til deg Heidi, tusen takk for historien du forteller, det gjorde inntrykk. God helg til alle. Klem

    SvarSlett
  12. Eg er ei venninne av Kristin og kom innpå di side via hennar side. Eg er sjølv heime med mine to born og kjem til å vere heime lenge endå. Mogleg dottera som blir 3 i mai skal til dagmamma/barnehage 15t i veka frå hausten av, men berre om vi får ein plass eg er nøgd med! Har blitt med i eit nettverk som heiter "hemmaföräldrars nätverk" på Facebook. Det er i Sverige der vi bur, men kanskje det finns noko liknande i Norge? Eller kanskje du kan starte noko liknande? Det er VELDIG bra! Får prate og diskutere med andre som er heime med born, får ut frustrasjonar over kommentarar som du skriv om her og får støtte frå andre som har valgt same veg. Dessutan bra å få tips og idear til økonomi og andre ting... OG ein kan avtale treff slik at det ikkje blir like einsamt å vere heime.

    Berre eit tips :) Og du... du kjem ALDRI til å angre at du var heime med ungane - tida går så fort! Og ungane kan eg love deg har det best heime hos mamma! ;)

    Vennleg helsing Kaisa Ruth

    SvarSlett
  13. Gå for magefølelsen din!!! Det som er rett for deg og dine er det ein skal gjera, iallefall om økonomien tillet det. Eg var heime ei stund lengre med minstemann enn den vanlige permisjonen, og det gjorde godt. Me måtte snu litt på kronene ei stund, men helgevakter innimellom hjalp på. Eg angra iallefall ikkje. Og hadde den videre økonomien holdt så hadde eg vore heima enda lengre! Har samme holdning som deg - me må ta vare på kvardagane! Her i huset må gutane innimellom "trena seg på å kjede seg", berre for å få augene opp for det me har og kvarandre, ikkje minst!

    SvarSlett
  14. Er bare en liten tur innom deg for første gang :) Måtte legge igjen spor og si at du har en flott blogg!!!
    Ha en hyggelig kveld
    Anna Lisa

    SvarSlett
  15. Du er ei fantastisk mamma! Hugs det kjære Kristina-venn! :D

    SvarSlett
  16. Så flott innlegg. Tenker mye på det samme for tiden. Min lille jente blir to i april,og har hatt 50% barnehageplass siden aug. Det skal hun fortsette å ha. Hun stor trives i barnehagen sammen med de andre ungene,og er en ekstremt aktiv unge som var tidlig ute med det meste. Er så godt å se at hun kan kose seg i b.hagen et par dager i uken,lære mye nytt,synge,leke,dra på turer,lære om dyrene de har der osv,og resten av uka er hun sammen med meg hjemme. Men møter mange som dømmer meg for at jeg er hjemme. Alle som spør flere ganger i måneden "er du begynt å jobbe noe nå?" og som du skrev "oookei,jaja,så lenge dere har råd til at du går hjemme så er jo det fint for deg..." Jeg gjør det jeg føler er best for oss. Det skal man aldri ha dårlig samvittighet for.

    SvarSlett
  17. Så fint og vikitg innlegg. Vi får aldri igjen dagene som er nå. De er så verdifulle. Å være rik på tid er vakkert. Takk for så fin kommentar hos meg. Klemmer fra sørlandet

    SvarSlett
  18. Så fint og vikitg innlegg. Vi får aldri igjen dagene som er nå. De er så verdifulle. Å være rik på tid er vakkert. Takk for så fin kommentar hos meg. Klemmer fra sørlandet

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen ein kommentar hos meg! Det blir eg veldig glad for. Du kan kommentere sjølv om du ikkje har ein google-konto ved å hake av på "anonym" under.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...