mandag 29. august 2011

Verdival

I haust har me i vår familie tatt eit verdival. Mor i huset blir heimeverande for ei tid og familien må klare seg med ei inntekt. Økonomisk sett er dette lite lukseriøst, men me føler oss likevel rike på ein heilt anna måte. Ved at eg får vere heime med ungane får heile familien ein mykje rolegare kvardag og ein unngår det verste stresset. 




Det er mykje å seie om denne saka, og eg er ikkje imot barnehage, men nett no følger eg rett og slett morshjarta mitt heilt og fullt. Eg leverte mellomste guten vår i barnehage då han såvidt var fyllt 1 år. Han er no blitt tre, men eg hugsar enno kor fælt det var. Eg legg ikkje skjul på at eg meiner dei minste barna har det best heime sine fyrste leveår. 

Eg forstår at det for mange er vanskeleg å leve på ei inntekt. I vårt tilfelle har me ei leigeinntekt som hjelper oss litt. Men det handlar også om prioritering. Pengar blir bytta mot tid, overflod mot nøysomhet. Dei ekte verdiane i livet kjem meir tilsyne og materalismen blir dempa. I tillegg (og kanskje mest av alt) trur me det er god investering i barna våre si framtid at dei får oppretta ei trygg og god kontakt med foreldra sine. Det er skremmande å tenkje på kor mange timar mange barn er i barnehage pr veke, men det er dette som er politisk korrekt og mange tenkjer ikkje over at det finnes eit alternativ. Eg skriv ikkje dette for å ta nokon eller gi dårleg samvit. Kan hende det er nokon der ute som vurderer det same? Då kan eg opplyse at det finnes nokre goder for oss som er så "gammeldagse" at me velger å "stå heime ved kjøkkenbenken":). Kontantstøtta har me heldigvis framleis i behald, det hjelper på. Ein får også rett på pensjonspoeng når ein er heime med omsorg for barn. I tillegg slepp ein barnehageutgifter og i vårt tilfelle også SFO utgifter. 


Dermed er det ikkje svart/kvitt økonomisk sett slik mange trur, men det er likevel dei verdimessige grunnane som veg tyngst i vårt val. Tid med barna får ein aldri att. Tid til å jobbe og tenkje karriere kjem fort nok.

No er valkampen i full gong og om to veker er det klart for kommuneval. Då veit eg at eg vil gi stemma mi til politikarar som legg til rette for at familiar kan ta slike verdivalg også i framtida.

Veit du kva parti du skal stemme på valdagen 12.september?  

Dette vart eit langt innlegg, men det er fordi dette er ei sak som engasjerer meg veldig. Takk for at du tok deg tid til å lese :)

 Kristina 

7 kommentarer:

  1. Et klokt valg Kristina,tenkte på da når eg lot Milla begynna i barnehage no,ho e jo nesten 3,5 når ho begynnte no,eg e så glad at eg har fått de "beste" åra heima med ho,da har du igjen for:)men da e nok ikkje så lett valg å ta for mange visst ein må la økonomien bestemme,de små har da best heima hos mamma de første leveåra:)

    SvarSlett
  2. støtter deg i det valget. Jeg har vært hjemme jeg også, fra eldstemann ble født til sistemann var 3. Jeg prøvde meg på 2 på skole+ 2 i bhg + jobb, men likte ikke den stressede hverdagen.
    Tror ikke dere vil få så mye dårligere råd, heller.... Tenk på alle utgiftene du sparer - og hva du får igjen fra barna!!
    Lykke til!

    SvarSlett
  3. Det var eit fint innlegg! Enig i at tid med familien er viktigare enn romslig økonomi! Eg var heime med Ingrid til ho var 1 1/2, og etter det har me hatt, og har fortsatt, ein fast heimedag sammen i veka. Setter utruleg pris på muligheiten til det! Samtidig så kjenner eg fleire som ikkje har muligheit til å gjere det, uansett kor stort ønsket er, pga. skyhøge lån eller andre ting.
    MEN, når muligheiten er der, sjølv om det uansett er lite lukseriøst økonomisk sett, så syns eg det er eit kjempeflott valg de har tatt! Sikkert ikkje berre lett, men kjempeflott, og ja; verdens viktigaste jobb!! Verdifullt no, og verdifullt i ettertid, når ungane har blitt store og kan sjå tilbake på barndommen sin! Ønsker dikka lykke til! og igjen; -flott innlegg om denne saka!
    klem

    SvarSlett
  4. Hei!
    Kom tilfeldigvis inn på bloggen din!:) Veldig fin og inspirerende blogg:) Og kjempefint innlegg dette siste her. Jeg støtter deg! Jeg er akkurat ferdig med min permisjon, men har søkt utvidet, ulønnet permisjon. Jeg kommer ikke til å gå tilbake i noen 100% stilling.. Ser meg litt om etter en liten stilling. Sønnen vår skal uansett ikke i bhg før neste høst, da er han nesten 2, og da tenker vi maks 3 dager i uken. Jeg tror man kan klare alt hvis man virkelig vil. Vi bor i leilighet, altså har vi ikke et stort hus.., vi får reise på svigers sin hytte i ferier (evt kose oss hjemme..), og det viktigste for meg er faktisk tid med familie og venner. Og det er jo gratis!:) klem fra Helene

    SvarSlett
  5. Kjempebra innlegg!!! Det likte jeg! Og gratulerer, du vant koppen på give awayen min. Sendt meg adr din på mail, hfossdal@hotmaail.com, så kommer den snart i posten!!! Liker bloggen din kjempegodt!!! KLem

    SvarSlett
  6. Hei igjen Kristina!
    Har kommentert en gang hos deg før, og nå måtte jeg skrive igjen.. Varmer hjertet mitt når andre også følger morshjertet sitt! Har selv gjort det og går hjemme med 2 under skolealder, det er slitsomt, men FANTASTISK! Penger er det ikke mye av, men masse glede og kjærlighet. Ser derfor fram til å fortsatt følge deg og dine oppfinnsomme innlegg på interiørfronten - sånt liker jeg! :)
    Hilsen Maria uten blogg

    SvarSlett
  7. Slik har vi også gjort det. Åra går så fort, og eg er så glad for å kunne ha tid til ungane når dei er små! :)

    God søndag ettermiddag til deg!

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen ein kommentar hos meg! Det blir eg veldig glad for. Du kan kommentere sjølv om du ikkje har ein google-konto ved å hake av på "anonym" under.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...